Lørdagstur

Var en tur til Ingenio i går. Fikk tatt noen bilder som jeg gjerne deler ...

Men i morgen er det mandag, hjemtur, vinter i Drammen. Og Cecilie Aurora!

Siden sist

Her på berget går dagene unna med rasende fart. Siden sist har vi vært gjennom en vinterstorm som var barmhjertig mot oss her sør på øya, vi har vært på utflukt til en liten restaurant i Tasarte vest på øya, calima´n har vært på snarvisitt og vi har gått masse turer med skrittelleren.
Strikketøyet har blitt litt forsømt og ligger mest i ro. Men nå er det på vei ut av siesta'n igjen. Ny forsyning av Peer Gynt kom flybåren fra Trøndelag så nå er votter og sokker som trodde de ville ha late dager som UFO forbi. Håpet er at de skal bli med ferdige hjem i kofferten.
Mariusgenseren mangler bare montering og er alt pakka. Den skal nok bli ferdig til påske slik avtalen var. Håper bare den er stor nok.

Jeg må nok innrømme at å sitte i nesten 30 varmegrader og strikke på store ullgensere, votter og sokker og babytøy, skaper en del morsomme kommentarer. Gubben trenger nye votter ser jeg. Det er jo godt skiføre i fjellet. Ullgenser ja. Ser at du fryser. Joda, artig det at folka rundt meg ser at jeg koser meg. Strikketøyet har vært og er en god venn. Skulle bare ønske at jeg var litt flinkere slik at ikke så mye ser litt rart ut når det blir ferdig.

Besta´s Beste "gulljente"

Ikke noe å si på øyekontakt her nei. Det er tydelig at Cecilie Aurora kjenner igjen stemmen til mamma'n sin. Nesten som om hun sier: "Syng mer mamma!" Et deilig bilde som rører et stolt bestemorhjerte.

Og her er pappa'n. Det er trygt og godt.

Mens jeg venter

Hva gjør en blivende bestemor når telefonen ringer og stemmen til sønnen i den andre enden sier: Hei mamma, vannet er gått. Tankene raser igjennom hodet. Tre uker for tidlig er ingen katastrofe. Slapp av, det går bra. Vår flotte svigerdatter er ved godt mot og trøster "besta" som er 6 t flyreise unna. Det var jo jeg som skulle trøste... Men som vanlig i litt pressa situasjoner kommer vaskebøtta, ajax og hoppetussa fram. Her ble det sveiva med kosten mens tankene var i Oslo og på føden. Gulvene ble vaska uten at jeg hørte noe mer. Da var det strikketøyet som fikk gjennomgå. Joda, det er greit å ha noe og henge fingrene i når en skal bli bestemor. Jeg vet jo at det tar tid.
Så noen timer senere - sønnen på telefonen igjen. Gratulerer, bestemor. Alt bra. "Nurket" er ei flott jente med navnet Cecilie Aurora.
For en lykke. For en dag. Fest på en hverdag. Familien teller en mer. Velkommen til oss lille venn.

Nå har vinteren kommet

Det har blitt vinter sånn rett over natten. Fra og kle seg i kortbukse og singlet med bikini under, er det knebukse, t-skjorte og fleece som gjelder. Gradestokken viste 16,7 idag tidlig kl. 07:20.Det frister så absolutt ikke til noe bading. Været har vært helt ok til en liten kjøretur nordover til Decatlon, en sportsbutikk slik at mannen i huset fikk jakke til og ha på seg når solen går i havet i kveldingen en gang. Selv er jeg mest på leiting etter mer ullgarn. Tenkte kanskje jeg skulle strikke meg et tynt og godt ullteppe maken til det som "Nurket" vårt skal ha rundt seg når hun bestemmer seg for og komme ut til oss. Garnet må jeg nok se langt etter for her er det akryl som gjelder og det tror jeg ikke jeg vil ha.

Utsikt fra min spanske bakgård

Heldig er den som kan plukke sitroner fra egen hage for å ha i kakene sine eller sin hjemmebrygget te. Treet hadde noen fantastiske hvite blomster før jul, og nå, store flotte gule sitroner. Jeg glemte helt og ta bilde av appelsinene da de hang der på sitt tre, orange saftfulle og veldig fristende. Nå er de plukket og helt sikkert spist. Selvom vi fleipet med at jeg skulle gå på appelsinslang en mørk kveld, valgte jeg den ærlige måten. Jeg gikk i butikken og kjøpte en pose med dette som var så fristende. De var og store, saftfulle og veldig søte. Kanskje det er noe sant i det med sangen fra Hakkebakkeskogen.

En papaya fikk også være med hjem.